Partnerprofil: Sammen for tryggere veier

08.05.2019

Som verdens største ølbrygger og en flittig bruker av veier over hele verden, er vi forpliktet til å sikre tryggere veier for alle. Dette er en svært personlig sak for oss, da over 180 000 av våre kollegaer og deres familier kjører rundt på verdens veier hver eneste dag. Vi deler et av FNs ambisiøse mål for bærekraftig utvikling, som er å halvere det globale antallet dødsfall og skader forårsaket av trafikkulykker innen 2020.

I 2014 bidro vi til opprettelsen av Together for Safer Roads (TSR), en innovativ sammenslutning av selskaper fra privatsektoren som jobber med å forbedre trafikksikkerhet gjennom data, teknologi og globale nettverk i byer over hele verden. TSR har allerede sett fremgang gjennom programmene sine og redder liv over hele verden.

Vi snakket med David Braunstein, president i TSR, om hvordan de kan påvirke atferdsendring, stordataavsløringer og selvkjøringsrevolusjonen.

Hva fokuserer TSR på for å oppnå trafikksikkerhet?
Vi jobber i tandem med de fem søylene i FNs Decade of Action for Road Safety og utvikler programmer som fokuserer på trafikksikkerhetsstyring, tryggere veier og mobilitet, tryggere kjøretøy, tryggere veibrukere og responstid etter krasj. I hovedsak jobber vi mot en fremtid der trafikkulykker ikke lenger er en av de ledende årsakene til dødsfall og skader over hele verden. I samarbeid med medlemsselskapene våre forsøker vi å utvikle tryggere byer, teknologi, retningslinjer og vognparker for å nå dette målet.

Hvor omfattende er problemet?
Hvert år dør 1,35 millioner mennesker på veiene rundt om i verden og 50 millioner blir skadet. Det er et stort antall mennesker og tap vi kan forhindre.

Hva har vært noen av de mest virkningsfulle initiativene og prosjektene våre sammen?
Noen av de tidligste prosjektene våre har virkelig drevet oss fremover, takket være hjelp fra AB InBevs ledelse. Arbeidet vårt i delstaten São Paulo gjorde at programmet vokste fra en håndfull til over 200 byer. Samarbeidet med de lokale myndighetene har ført til en 16 % nedgang i dødsulykker siden 2015, og AB InBev spilte en svært viktig rolle i alt dette ved å bringe koalisjonen til Brasil for å delta i prosjektet.

Vi ser frem til å utrette mer i Nord- og Sør-Amerika. Chicago, Houston, Mexico by og New York står alle for tur. Forhåpentligvis kan vi gjenta disse resultatene og fokusere innsatsen vår på resten av verden.

Hvilke økonomiske og samfunnsmessige kostnader kan dårlig trafikksikkerhet medføre?
Trafikkulykker påvirker ikke bare den personen som er involvert i ulykken, men også vedkommendes familie. En ulykke kan endre familiens fremtid for alltid, både økonomisk og velværemessig, enten det er snakk om en dødsulykke eller en alvorlig skade. Hvis du regner sosial innvirkning om til kroner, hoper utgiftene seg opp ganske raskt. I tillegg påvirker dette problemet unge personer mer enn noen andre samfunnsgrupper. Så ikke bare mister vi personer vi er glade i, men personer som ikke har fått sjansen til å leve livet til det fulle ennå. Dette er et dramatisk tap for samfunnet, og vi skylder oss selv å ta tak i dette problemet umiddelbart.

Hvilken innvirkning vil selvkjørende kjøretøy ha på sikkerheten til fotgjengere og sjåfører?
Bevegelsen for selvkjørende kjøretøy investerer milliarder i teknologi som kan fremskynde trafikksikkerhet. Noen av disse teknologiene finner veien inn på markedet på andre måter fordi selskaper av hensyn til sin egen forretningsmodell ikke kan vente på full utplassering av selvkjørende kjøretøy. LIDAR-teknologi (Light Detection And Ranging), for eksempel, kan være på plass i markedet som en ettermonterbar teknologi for unngåelse av krasj lenge før vi har nådd en kritisk masse av selvkjørende kjøretøy på veiene. Det kan sammenlignes med romkappløpet. Mange ting som var involvert i prosessen med å sende oss til månen kom på markedet, og det ga uttelling.

Når de selvkjørende kjøretøyene ankommer, er det fine med dem at de ikke bryter fartsgrensen. Fartsstyring er en stor del av trafikksikkerhet. Disse kjøretøyene vil være programmert til å holde fartsgrensen, så det å kjøre for fort kan tilhøre fortiden for dette segmentet av veibrukere.

Hvordan påvirker og forbedrer TSR-data og -analyse trafikksikkerheten?
Arbeidet vårt må være basert på lokale fakta. Vi oppdaget nylig at lokale undersøkelsesdata om nestenulykker i nabolaget Gulfton i Houston sto ganske godt i samsvar med krasjdata, så vi bruker nå dette til å potensielt utvikle en skalerbar analyseenhet. Vi mener at analyse av nestenulykker kan være banebrytende for mange lokalsamfunn som søker nye verktøy for å proaktivt forhindre krasj, skader og dødsulykker.

Hvordan gjør vi trygg kjøring og trafikksikkerhet til den kulturelle normen?
Det kan ta flere generasjoner å endre sosiale normer og atferder. Men bruken av tjenester som Lyft og Uber viser hvordan holdninger til nye transportmidler kan forandre seg utrolig raskt. Og bruken av felles e-scootere har vært enda raskere en samkjøring. Utover teknologi er det også en bred erkjennelse om at vi må slutte å designe byer etter kjøretøy og heller bygge dem for mennesker. Selv om det er praktisk for mange å eie et kjøretøy, gjør byer som København og Amsterdam det veldig bra fordi de har gått tilbake til en mer menneskesentrisk tilnærming til mobilitet. Flere og flere byer har omfavnet Nullvisjonen-bevegelsen, som har begynt å revurdere bilens forrang. Omkontekstualisering av biler vil fjerne en av de sentrale faktorene fra ligningen når det gjelder kjøring i alkoholpåvirket tilstand.

Hvorfor er samarbeid mellom offentlig og privat sektor nødvendig for å oppnå FNs mål om bærekraftig utvikling?
Offentlig sektor innrømmer gjerne at de har begrensede ressurser og at det er bra for det sivile samfunn at private virksomheter tenker nytt. Selv om offentlig sektor har stor kunnskap om forvaltning av offentlige steder og transportsystemer, har de ikke alltid kjennskap til utviklinger innenfor data, analyse, teknologier eller andre måter å samarbeide på som kan endre viktige dynamikker i et økosystem med multimodal mobilitet.

Privatsektoren har mange utfyllende evner og ferdighetssett som gir offentlig sektor nye muligheter, til offentlighetens beste. Og når vi aktiverer de omfattende forretningsnettverkene og forsyningskjedene våre, har vi store muligheter til å skape endring. For meg er dette hvor det begynner å bli interessant – ikke bare fra et finansierings- eller ressursperspektiv, men fra et talent- og forretningsnettverksperspektiv – når du har nye måter å løse problemer på.